Om prosjektet

Bakgrunn

En stor utfordring i dagens kreftbehandling er kompleksiteten i behandlingen.  En viktig årsak til denne kompleksiteten er bruken av kjemoterapi, strålebehandling og ressurskrevende undersøkelser mot livets slutt.

Effekten av kjemoterapi i livets sluttfase kan være krevende å forutsi, den kan gi plagsomme bivirkninger, medføre hyppige sykehusinnleggelser og dermed resultere i mindre tid hjemme uten sikker overlevelsesgevinst. Det er vist at pasienter i sen fase av uhelbredelig kreftsykdom ofte har dårligere livskvalitet når de får slik intensiv behandling. For legene er det krevende å vite når man skal avslutte slik behandling. Forskning viser også at systematisk palliativ behandling som fokuserer på optimal symptomlindring og bedring av livskvalitet for både pasient og pårørende, ofte blir introdusert for sent i sykdomsforløpet.

Tidlig introduksjon av et helhetlig palliativ tilbud til pasienter med begrenset levetid kan gi bedre livskvalitet og faktisk også bedret overlevelse. Slike funn fra utenlandske studier har ført til at ledende internasjonale eksperter anbefaler en tettere integrasjon mellom onkologi og palliasjon til pasienter med uhelbredelig kreftsykdom.

Metode

Dette prosjektet er en nasjonal multisenter klynge-randomisert studie på 12 kreftavdelinger i alle fire helseregioner. Prosjektet skal teste effekten av en tredelt intervensjon som integrerer onkologi og palliasjon for kreftpasienter som behandles med antatt siste linje kjemoterapi. Intervensjonen sikter mot å øke legenes kompetanse, gi oversiktlige og forutsigbare pasientforløp og å fremme felles beslutningstaking mellom pasient og behandlere.

Intervensjonen inkluderer: A) systematisk elektronisk symptomkartlegging, B) implementering av pasienttilpassede forløp og C) et opplæringsprogram for onkologer og palliativmedisinere. Det pasienttilpassede forløpet fokuserer på pasientens vei gjennom helsevesenets ulike nivåer i den palliative fasen. Hovedendepunktet for studien er forbruk av kjemoterapi i livets tre siste måneder. Sekundære endepunkter er egenrapportert helse hos pasienter og deres pårørende.

Status for prosjektet medio juni 2017

Opplæringsprogrammet er gjennomført på de fleste av sykehusene og inklusjon av pasienter og datainnsamling har startet.